Posts tagged thalle
tatiana paris | thalle @ sowhatmusica (it)

di Peppe Trotta

Un ulteriore grado di libertà, di ‘accidente’ voluto, entra a fare parte dell’immaginario sonico di Tatiana Paris per dare forma al suo secondo lavoro solista. Thalle riparte dalle intuizioni dell’esordio del 2022 – sempre per Carton Records – espandendole nel lessico e nella sovrastruttura concettuale, sconfinando in un susseguirsi cangiante di singole entità risonanti incastrate in un flusso privo di soluzioni di continuità.

La sperimentazione pura sulle potenzialità delle corde della chitarra sottoposte all’azione di tecniche estese rimane presente senza più essere centro delle composizioni. Il contributo degli agenti esterni – nastri, echi ambientali, inserti elettronici – si fa più corposo, ma è soprattutto la presenza dell’organo a caratterizzare l’insieme. I suoi suoni sostenuti permeano ciascun paesaggio, pensato e sviluppato come compresenza di elementi eterogenei da organizzare per funzionare.

Al ribollire tattile dell’elettroacustica inaugurale corrisponde la diluizione drone ambient della prima sezione della title track, così come allo stridore avant della frastagliata Pagaille fa eco la forma canzone elegante di Canine. Ogni tassello, isolato, risuona a se stante, scollegato dal tutto per forma e atmosfera. Eppure l’autrice sa ricavarne una trama coerente in cui leggerezza melodica (Avril), rigore esecutivo (Thalle), decostruzione (Grand duc) e sperimentazione (Salluit) convivono generando un caleidoscopio abbagliante.

Tatiana Paris | Thalle @ music map (it)

Con ''Thalle'', uscito per Carton records, Tatiana Paris firma un’opera che sfugge alle classificazioni semplici.

Il titolo, che richiama il “tallo” – organismo privo di radici e foglie, come licheni e alghe – è già una dichiarazione poetica: una musica che cresce senza appoggiarsi a strutture convenzionali, ma che si sviluppa in modo organico e coerente.

L’album si apre con ''Intro'', un invito sommesso che prepara il terreno a un viaggio sonoro fatto di contrasti e delicatezze. Le due tracce omonime, ''t h a l l e l'' e ''t h a l l e ll'', sono lunghe distese di drone agli organi, suonate da Rachel Langlais, che instaurano un tempo dilatato, quasi liturgico.

Tra queste isole sonore si insinuano miniature intime: ''Pagaille'' tintinna e si frantuma, ''Canine'' brilla di purezza cristallina, mentre ''Grand Duc'' si muove come un metronomo scomposto, sospeso tra chitarra preparata e timbri ibridi.

Tatiana Paris lavora con un arsenale eterogeneo – chitarra preparata, voce, piezo, radio, synth modulare, oggetti – ma il risultato non è mai gratuito. Ogni suono sembra cercare la sua collocazione in un ecosistema fragile, dove il caos trova ordine attraverso micro-correlazioni.

È insomma, la sua, una musica che non punta all’originalità forzata, ma alla sincerità: un minimalismo caldo, epidermico, che trasmette prossimità e ascolto profondo.

Se il precedente ''Gibbon'' (2022) mostrava già la sua inclinazione sperimentale, ''Thalle'' la conferma e la amplifica: un disco esigente, ma capace di regalare momenti di pura contemplazione.

Non è solo un album, è un organismo vivo, che respira lentamente e invita a rallentare il proprio ritmo per percepire altre temporalità.

In sintesi: ''Thalle'' è un’opera che intreccia drone, improvvisazione e poesia sonora in un continuum meditativo. Un disco che non cerca di piacere a tutti, ma che conquista chi è disposto a lasciarsi avvolgere dalla sua discreta radicalità. (Andrea Rossi)

tatiana paris | thalle @ luminous dash (be)

by Patrick Bruneel

Het woord Thalle (Frans) kan in het Nederlands (en Engels) worden vertaald als Thallus, en dat betekent dan zoiets als een aanduiding voor de bouw van organismen die er plantaardig uitzien, maar niet én wortels en stengels en bladeren bezitten. Algen, schimmels en korstmossen zijn onder meer lid van deze familie. Voor Tatiana Paris gaat thalle over willekeur en samenhang (correlatie) of hoe komen dingen die niet synchroon met elkaar zijn toch tot een harmonieus geheel. Het zijn vormen die zich discreet ontwikkelen en toch een grote invloed hebben, op de zee (algen) of op het oppervlak van een boom.

Tatiana Paris houdt ervan om het chaotische, het ongeordende, te organiseren, te synchroniseren, tot het zin krijgt en dat doet ze niet alleen door waarnemingen in de natuur maar ook met haar muziek.

In 2022 debuteerde ze met het album Gibbon en na een hele rist concerten besloot ze om Thalle maken. Geprepareerde gitaar, stem modulaire synthesizers, cassetterecorder, radio’s, objecten en op het in tweeën gedeelde titelnummer ook orgel, dat wordt bespeeld door Rachel Langlais.

Net als de willekeur van de thalle, waarover Paris het heeft, en de onvoorspelbaarheid van het uiteindelijke resultaat, is het album – negen stukken staan erop – geworden.

Drones, stukken met poëtische teksten (van de hand van Pierrick Pagé, Joséphine Bacon en Marie Andrée Gill), gitaargefriemel dat zo op een plaat van Fred Frith zou kunnen staan, jazzy melancholisch aandoende fragmenten, het is een beetje van alles wat en toch klinkt het als een samenhangend geheel.

Het album is dan wel nogal experimenteel, toch straalt het een bepaalde warmte uit, een soort liefde voor het kleine, het verrassende, het moeilijk te vatten bestaan van nietige zaken die toch een grote impact kunnen hebben. De Française weet ons daardoor prima te boeien, ook omdat ze veel facetten van haar inzichten tegelijk aan bod laat komen. De muziek is al even ongrijpbaar als het onderwerp en dat is best wel fijn.

tatiana paris | thalle @ salt peanuts (no)

Tatiana Paris, som er vokst opp i en nomadisk barndom, og er gitarist og bassist. Hun komponerer, improviserer og fremfører musikk som «taler til hjertet, rytmen og spekteret med intensitet og appetitt», som det står om henne på internettet. Hennes senere karriere, som har vært fylt opp av «institusjonelle erfaringer», har sett henne møte og eksperimentere med et bredt spekter av estetikk: improvisert musikk, argentinsk tango, pop, jazz, afrikansk musikk med mere. Denne rikdommen har gitt opphavet til hennes rå, poetiske stil, slik man hører på debutalbumet Gibon, hvor hun opptrer solo med preparerte gitarer, objekter og kassetter, og som ble utgitt på Carton Records i desember 2022.

Hennes nylige samarbeid har inkludert band og prosjekter som blant annet The Bridge, Seb Martel, Christine Salem, Eve Risser’s Red Desert Orchestra, Thomas de Pourquery, Théo Ceccaldi, Simone, Sandra Nkaké og mange flere.

På sin nye utgivelse, thalle, samarbeider hun med organisten Rachel Langlais på to låter, mens hun selv trakterer gitar, vokal, radioer, kassettspillere, modular synthesizere og objekter, og vi får ni «strekk», hvor hun, i presseskrivet, sammenliignes med blant andre gitaristen Fred Frith.

Det er relativt eksperimentell musikk vii får møte på platen, hvor åpningen «intro», nesten kan spores til noe trompeteren Arve Henriksen kunne vært involvert i. For det kan nesten høres ut som det er en trompet som åpner i et lyrisk landskap, før vi får «t h a l l e I» hvor orgelet kommer inn og styrer med lange toner. Og herfra og ut er det behagelig, drone-lignende affære vi får være med på.

Hele vegen vokser musikken på en fin måte. Hun kommer inn med litt «manipulert» vokal, som sammen med de andre instrumentene skaper en spennende reise i et musikalsk landskap som (nesten) kan sammenlignes med noe Jon Hassell, eller flere av hans «arvtagere» kunne ha gjort.

Det er spennende musikk hun bringer til torgs. Det er eksperimentelt, interessant og jeg har en formening om at hun har brukt god tid i studio for å sette sammen disse solostykkene. Tekstene er hentet fra forfattere som Pierrick Pagé, Joséphine Bacon og Marie Andrée Gill, og i de sekvensene hvor vokalen står i forgrunnen, minner hun om noe av det vi fikk av musikk på slutten av 1980 og begynnelsen på 1990-tallet på det belgiske selskapet Les Disques du Crépuscule.

En variert, spennende og interessant utgivelse fra ei dame som har mye nytt å melde på sin andre soloutgivelse.

Jan Granlie

tatiana paris | thalle @ 15 questions (en)

Tatiana Paris Shares her Creative Process

The French multi hyphenate wanted music that “could be listened to while cooking with children in the same room.” Her idea of this goal may differ from yours, though: “Thalle” is a journey into nocturnal psychedelia, using poetry as a form of non-violent resistance.

Name: Tatiana Paris
Nationality: French
Occupation: Composer, songwriter, multi-instrumentalist, sound artist
Current release: Tatiana Paris's new album t h a l l e is out via carton.
Recommendations for France: I'm lucky enough to live near the Loire River, just a few minutes' walk away. And right in my garden, a ten-meter-high tufa hillside drops away. The region is full of troglodyte dwellings and vineyards. I feel like I'm finally putting down roots in this space of rock and terroir, me, the nomadic child. And the fact that this rock is made up of the remains of coccolithophores (literally shells) drives me crazy, brings me back to my unbearable lightness. The whole thing is sublime.
Topic I am passionate about but rarely get to talk about: Actually, I'm completely obsessed with geology, watersheds, and the water cycle. I love maps, exploring space, and understanding the different representations of the Earth's layers and how water shapes the landscape.

read more here.

tatiana paris | thalle @ westzeit (de)

Dazu passen bestens die elektroakustischen Schichten, durch die sich die Französin TATIANA PARIS auf "t h a l l e"(Carton) gräbt, denn auch hier spielen die Möglichkeiten der (bearbeiteten) menschlichen Stimme im Verhältnis zu elektronisch oder mit einer präparierten Gitarre erzeugten Klängen die Hauptrolle. Minimalistisch, bei "t h a l l e I" meditativ drone-nd, manchmal auch lärmend, immer aber hoch konzentriert.

tatiana paris | thalle @ muzzart (fr)

C’est après un premier album solo, paru sur Carton Records en décembre 2022 et suivi de plus de 40 concerts, que Tatiana Paris l’expérimentatrice, plurielle (résumer son parcours exigerait un second article), offre, le mot est choisi, ce thalle dont le nom évoque un végétal sans racines, ni feuilles : des lichens, des algues. L’ enfance nomade de Tatiana influence de manière sûre le rendu, minimal, bruitiste comme intime, prenant dès ce intro aquatique, exotique ou pas loin, fragilement cuivré et donc les voix flottent. Superbe. t h a l l e l, ensuite, développe un drone de clarté diaphane. Serein, proche de l’immuable. hibbon, éthéré, étend une chape grisée aux excès tout en bruits inédits. Le climat, la variabilité de l’effort le subliment. pagaille, où l’inventivité sonore se met à nouveau en exergue, tintinnabule et se craquèle. canine, à la pureté d’eau de roche, cristallin, greffe voix douce et jeu subtil.

avril, en ce mois de novembre, sème un ombrage automnal. Et là aussi, une fois de plus, immersif si l’on s’y penche. Les ruptures, à peine décelables, donnent du relief. t h a l l e ll, obscur, s’étire sans mue réelle. De ce fait l’atmosphère s’implante, capturant l’auditoire. grand duc, de ses belles sonorités un tantinet fissurées, libres et voyageuses, maintient celui-ci dans une écoute quasiment méditative, livré à l’errance porteuse de ce t h a l l e. salluit, ultime phase aux tons narratifs saisissants, émaillée de notes en fatras grinçant, venant clore un disque exigeant et passionnant.

tatiana paris | thalle @ pointbreak magazine (fr)

Issu du numéro de novembre 2025. Par Guillaume Malvoisin.

Tatiana Paris sort un très beau disque de sérénité contrariée, intitulé t h a l l e.
L’ouverture et la déraison jalonnent le successeur de Gibbon, paru en 2022, déjà sur le label lyonnais Carton Records.
Il s’agit, une fois encore, de forer le silence. [...]
Des airs de fête bancale de Pagaille à la syncope faussement inquiète de Canine, de l'orgue-guitare métronome, métisse et délayé de Grand Duc aux textes impeccables et sibyllins, tout se répond à la discrétion. [...]
Souvent sans paroles, jamais sans récit.

tatiana paris | thalle @ rockerilla magazine (it)

L’artista francese, dopo il debutto dal titolo Gibbon del 2022, sempre su carton records, torna con un lavoro delicato e minimale, in cui la chitarra effettata, l’organo, gli innesti sintetici spesso in odore di ambient & gli inserimenti vocali suggestivi e discreti, disegnano paesaggi interiori pieni di sfumature, come cieli crepuscolari densi di nuvole. Le influenze dichiarate sono Fred Frith, Ellen Arkbro e Jules Reidy, dunque folk, avant-prog, ma anche drone-music. In apertura sembra di sentire echi à la Brian Eno, dopo un po’ fa capolino anche Cage: thalle è un disco ambizioso e suadente ALLA RICERCA DELL’INSIEME ARMONICO.

tatiana paris | Wonderful life @ psychedelic baby mag (si)

Tatiana Paris Unveils a Haunting Cover of ‘Wonderful Life’

In a world saturated with fleeting sounds, French artist Tatiana Paris offers a moment of beautiful, melancholic pause with her reinterpretation of Colin Vearncombe’s 1986 classic, “Wonderful Life.”

Filmed live at the Olivier Debré Contemporary Art Center (CCCOD), this performance is an excavation. Paris strips the song down to its skeletal form, weaving a new sound from the frayed threads of nostalgia.

With a guitar that sounds like a forgotten, well-loved cassette tape, she conjures a fuzzy, almost frozen soundscape, a world where melody and rhythm are surrendered to a more visceral core. Her vocals, a mix of quiet strength, find a perfect echo in the serene yet powerful art of Claire Chesnier’s exhibition. It’s a performance that feels less like a whispered secret, … very intimate and haunting experience captured in a single video.

This sublime performance serves as a prelude to something even bigger: Tatiana Paris’s upcoming album, ‘t h a l l e,’ set to drop on November 14 via Carton Records. The album’s title, a reference to the rootless, leaf-less forms of lichens and algae, hints at its core philosophy…exploration of randomness and correlation.
Paris describes ‘t h a l l e’ as an attempt to find harmony in chaos, a collection of “small autonomous entities” where the familiar structures of songs are re-imagined. She masterfully navigates a sound that drifts between “noisy chanson and spectral minimalism,” painting a picture of a fictional meeting between avant-garde guitar legends Fred Frith, Ellen Arkbro, and Jules Reidy.

‘t h a l l e’ is available for preorder now.

tatiana paris | Wonderful life @ exhimusic (it)

In questa sessione live girata al CCCOD (Centro d’Arte Contemporanea Olivier Debré), l’artista francese Tatiana Paris reinterpreta la canzone “Wonderful Life” (1986) come un nastro leggermente consumato della sua infanzia. Mantiene la nostalgia contenuta nella melodia originale al centro di un suono di chitarra confuso e congelato, spogliato della sua armonia e dei suoi riferimenti ritmici. La forza vulnerabile e controllata che emana dalla sua interpretazione risuona perfettamente con la mostra di Claire Chesnier
– Tatiana Paris – chitarra, voce
– Colin Vearncombe – composizione
– Pierre Dine – tecnico del suono
– OVVO / Jean-Charles Lacour – video
– Julien Philips – montaggio video

Oltre a questa performance video autonoma, Tatiana Paris pubblicherà il suo nuovo album t h a l l e il 14 novembre tramite l’etichetta francese Carton Recordst h a l l e parla di casualità e correlazione. Si muove tra la chanson rumorosa e il minimalismo spettrale, come un incontro immaginario tra Fred FrithEllen Arkbro e Jules Reidy.

tatiana paris | wonderful life @ the new noise (it)

Riceviamo e pubblichiamo.

In questa sessione live girata al CCCOD (Centro d’Arte Contemporanea Olivier Debré), l’artista francese Tatiana Paris reinterpreta la canzone “Wonderful Life” (1986) come un nastro leggermente consumato della sua infanzia. Mantiene la nostalgia contenuta nella melodia originale al centro di un suono di chitarra confuso e congelato, spogliato della sua armonia e dei suoi riferimenti ritmici. La forza vulnerabile e controllata che emana dalla sua interpretazione risuona perfettamente con la mostra di Claire Chesnier.

– Tatiana Paris – chitarra, voce
– Colin Vearncombe – composizione
– Pierre Dine – tecnico del suono
– OVVO / Jean-Charles Lacour – video
– Julien Philips – montaggio video

Oltre a questa performance video autonoma, Tatiana Paris pubblicherà il suo nuovo album t h a l l e il 14 novembre tramite l’etichetta francese Carton Records. t h a l l e parla di casualità e correlazione. Si muove tra la chanson rumorosa e il minimalismo spettrale, come un incontro immaginario tra Fred Frith, Ellen Arkbro e Jules Reidy.